mandag 18. juni 2012

Gotta catch 'em all!

Siden jeg har hunder er jeg vant til å daglig gå rundt omkring i skogen uten noe riktig mål annet enn at hundene skal ha sin tur. Jeg kan forstå at folk uten hund ikke syns det er like naturlig å vandre rundt uten mål og mening. Men man kan finne mål!

Veldig mange steder (hvertfall i Oslomarka) har turisthytter eller kafeer man kan gå til. Belønningen er en kopp kafè, gode kanelboller eller sjokoladekake. Turen i seg selv og det man ser underveis er jo også god belønning.

Det er o-løp  à la Lill-o-dilten hvor man skal finne poster og kan vinne en pokal.

Det fins severdigheter som pen utsikt, fine fiskevann og kulturminner. Her hvor jeg ferdes har jeg oppdaget to nye motivasjonsfaktorer for tur:

1: Den lokale skogvokteren har laget et hefte med kultur-og natur-minner med beskrivelser og tegnet inn på kart. Det er alt fra gamle røverhuler, steinbrudd og rester etter bebyggelse krydret med lokalhistorie om hvem som bodde der. Jeg har blitt hekta på å gå og finne disse postene, sånn at jeg kan krysse av at jeg har vært der. Ikke bare det, jeg syns det er kjempe-spennende å se disse tingene.
Her er lista:
http://www.lillomarkasvenner.no/kulturminner/kulturminner.shtml

Man må jo gå og se stedene med egne øyne, men jeg kan gi noen eksempler:

Post 73 Isdammen: " Naturisproduksjon var en stor virksomhet før kjøleskapenes tid. De fleste gårder hadde isdammer, og noen utviklet dette til næringsvirksomhet. Isproduksjon var en stor
eksportnæring fra midten av 1800-tallet til ca. 1920. Isdammen var opprinnelig en myr, men
ble gravd ut på 1920-tallet. Den er på ca. fire mål og isproduksjonen her var tilstrekkelig
levebrød for ekteparet Høvik og deres fire barn."





Post 91 Helvetesporten: "Men i hestetransportens tid var Revlitjern en del av en lang vintervei hvor tømmer ble transportert fra hogstområdet rundt Grisputten via Revlidalen, Evensetermyrene, Svartkulp og over Alunsjøen fram til Ammerud. Det er ikke så mye å finne av den opprinnelige vinterveien nå, men like nord for Revlitjern er den lett å se der den passerer det ville partiet ”Helvete”. Dette lite gjestfrie navnet fikk stedet fordi veien utfor er forferdelig bratt her, og på isete føre var det stor fare for at det kunne gå galt. Nesten nederst i bakken er det så smalt mellom en stor steinblokk på den ene siden, og lisida på den andre, at det var så vidt tømmerlasset slapp igjennom. Denne passasjen fikk da det naturlige navnet ”Helvetesporten”.


Revlitjern som ligger langs naturløypa på vei til post 91:




2: I tillegg har naturvernforbundet laget et hefte med kart over eventyrskoger i Oslomarka. Også her prøver jeg å gå innom flest mulig, både fordi de er utrolig fine men også for å kunne krysse av at jeg "fant posten". Også så spennende når man oppdager en eventyrskog som ikke fins på kartet! Jeg så at den som ligger rett sør for Alunsjøen ikke var tegnet inn på kartet og tipset dem om den, så nå har den også kommet med. Artig! Den burde egentlig få navnet mitt....
Her er linken til brosjyren om eventyrskoger:
http://naturvernforbundet.no/noa/eventyrskoger/category2197.html

Eventyrskogen sør for Alunsjøen:




 

Det fins sikkert lokale varianter over disse heftene jeg bruker. Eller så må kanskje noen sette igang å lage dem, før kunnskapen om stedene er borte!

Men det er hvertfall morro med disse "turer med mening". Ikke bare virring i skogen for at hundene skal bli slitne.

5 kommentarer:

  1. En kopp kafè? Jeg gremmes....

    SvarSlett
  2. Skyld på automatisk retting! Fin blogg, gleder meg til å følge deg videre :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, vi får håpe jeg finner veien hjem fra første telttur så jeg kan dele opplevelsen her etterpå. ;)

      Slett
  3. Hehe, du får bruke fører-Buffy da!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kan la henne spore veien hjem. :D

      Slett