Synopsis

Så. En blogg.Siden ideen om blogg har oppstått etter at jeg har kommet i gang med å være på tur så får jeg gjøre som de fleste serier ved sesongstart: lage en oppsummering av hva som har skjedd hittil.

Jeg er 35 år, og fram til fylte 30 var "teltliv" synonymt med "campe i hagen" eller "festival". "Tur" betydde trasking gjennom gater i en by. "Kart" var noe jeg manøvrerte via i dataspill.

Men de siste fem årene har lysten på å se fin natur sakte våknet. Igjen, får jeg vil si. Fram til ungdomsårene var jeg et skikkelig skogstroll som sa skråsikkert at jeg ALDRI skulle bo i byen.
Det var vel etter at jeg fikk hund og nødvendigvis måtte ut stadig vekk og bevege meg at jeg kom på hvor fint det er i skogen. Men å gå i kø rundt Sognsvann var ikke nok. Men jeg oppdaget at det var alt jeg kunne. Jeg måtte følge godt merkede skogsveier hvor alle andre gikk. Og det var ikke nok.

Etter noen år med hund i byen flyttet vi til utkanten med god tilgang til marka. Plutselig kunne jeg gå i skogen hver eneste dag. Det har hjulpet betraktelig på læringskurven når det kommer til å bevege seg i naturen. Jeg begynte med de brede turveiene, autostradaen i marka. Etter å ha gått alle stedene jeg kunne gå på de innen et par timers avstand hjemmefra dristet jeg meg ut på stiene, både merkede og umerkede. Jeg opplevde å gå meg bort, finne hjem igjen, oppdaget sammenhenger mellom steder i marka jeg ikke trodde eksisterte og utvidet radiusen jeg turde å gå hjemmefra. Det er vel her jeg er i dag. Marka rundt hjemmet mitt er plutselig ikke stor nok lenger. Jeg vil på langtur! Med overnatting! I bedagelig tempo, såklart. Dette har ikke noe med sport å gjøre. Jeg vil tusle og rusle, se fin natur og ta fine bilder, ikke slite meg ut. Det skal være gøy! Jeg vil ta med telt og dra på ferie andre steder i landet med fin natur. Men hvordan gjør man det på steder man ikke er kjent....? Jeg har skjønt at det innebærer kart, kompass, merkede stier og turisthytter. Siden vi har hunder, og siden jeg ikke vil være avhengig av å gå et visst antall km eller mil men stoppe akkurat når jeg vil går jeg heller for telt.

Dette her handler altså ikke om å nå et mål som å gå til en pol, bestige verdens høyeste fjell eller gå over Hardangervidda på kortest mulig tid. Det handler om å tørre å gå ut i fremmed natur og være sikker på at man kommer dit man hadde tenkt, og hjem igjen. Det handler om matpakke, termos og Kvikk Lunsj. Om naturopplevelser og å ikke tenne på skogen første gang man prøver stormkjøkkenet sitt. Og hva er egentlig et stormkjøkken?

 Målet er minst èn telttur på totalt ukjente stier i løpet av sommeren. Underveis vil jeg skrive om opp-og nedturer bokstavelig talt, poste bilder av hvordan slettes ikke sette opp et telt og kanskje også et bilde av fin natur som kan friste andre ut i skogen. Det er som regel ikke så langt fra sivilisasjonen til stedene jeg besøker. ;)